 |
Dressur så klart!
Dressur ris først og fremst for å få en myk, fleksibel, lydig og balansert hest. Ridd på en rett måte bygger de ulike øvelsene opp hestens muskler slik at den tåler vekten av rytteren bedre.
Dressur ris først og fremst for å få en myk, fleksibel, lydig og balansert hest. Ridd på en rett måte bygger de ulike øvelsene opp hestens muskler slik at den tåler vekten av rytteren bedre.
Lære dressur
Denne siden skal ikke ta for seg de ulike dressurøvelser, det er det andre sider som gjør veldig bra fra før av!
På dressur-web.nu kan man finne det meste, eller man kan gå inn og lese på ekspertpanelet på hest.no.
Det finnes også mange gode bøker om dressur, og det kan være godt å ha en god bok man kan slå opp i når man lurer på noe.
Boka "Sentrert Ridning" av Sally Swift er å anbefale. Den går i dybden på rytterens sits, og bruker gode bilder slik at man forstår tingene lettere.
Kyra Kyrklunds bok "Dressur med Kyra" er også en veldig fin lærebok, som mer tar for seg de ulike øvelsene.
Bo Tibblins "Ta tøylene" er en gammel klassiker, som ikke bør gå i glemmeboken av den grunn!
En bok kan være et godt supplement til en trener, men kan selvsagt ikke fullt ut erstatte en. Man kan lese seg til hvordan en øvelse skal utføres, men det er uvurderlig å ha noen som kan fortelle deg om du er på rett spor mens du forsøker å utføre den! Ikke ta til takke med en hvilken som helst trener, finn noen med et godt rykte og helst egne prestasjoner. Hvis den du rir for har ridd høye klasser, da vet du at han/hun også kan sin teori, og kan hjelpe deg frem. Finn noen du trives med, og som er positive til deg og hesten din, ridning skal være gøy!
En annen nyttig ting man kan gjøre for å bli flink til å ri, er å se andre ri. Helst noen som er bedre enn deg selv, og etterhvert som du lærer mer vil du få utbytte av å se høye dressurklasser, for eksempel på TV.
Hvis du kan sitte og se på andres rideundervisning, vil det være kjempenyttig, og så er det helt gratis!
Denne siden skal ikke ta for seg de ulike dressurøvelser, det er det andre sider som gjør veldig bra fra før av!
På dressur-web.nu kan man finne det meste, eller man kan gå inn og lese på ekspertpanelet på hest.no.
Det finnes også mange gode bøker om dressur, og det kan være godt å ha en god bok man kan slå opp i når man lurer på noe.
Boka "Sentrert Ridning" av Sally Swift er å anbefale. Den går i dybden på rytterens sits, og bruker gode bilder slik at man forstår tingene lettere.
Kyra Kyrklunds bok "Dressur med Kyra" er også en veldig fin lærebok, som mer tar for seg de ulike øvelsene.
Bo Tibblins "Ta tøylene" er en gammel klassiker, som ikke bør gå i glemmeboken av den grunn!
En bok kan være et godt supplement til en trener, men kan selvsagt ikke fullt ut erstatte en. Man kan lese seg til hvordan en øvelse skal utføres, men det er uvurderlig å ha noen som kan fortelle deg om du er på rett spor mens du forsøker å utføre den! Ikke ta til takke med en hvilken som helst trener, finn noen med et godt rykte og helst egne prestasjoner. Hvis den du rir for har ridd høye klasser, da vet du at han/hun også kan sin teori, og kan hjelpe deg frem. Finn noen du trives med, og som er positive til deg og hesten din, ridning skal være gøy!
En annen nyttig ting man kan gjøre for å bli flink til å ri, er å se andre ri. Helst noen som er bedre enn deg selv, og etterhvert som du lærer mer vil du få utbytte av å se høye dressurklasser, for eksempel på TV.
Hvis du kan sitte og se på andres rideundervisning, vil det være kjempenyttig, og så er det helt gratis!
DRESSURKLASSER
av Nina Børrestad
Klassenivåer og dressurprogram
(§ 422 i KR IV)
DU HAR KANSKJE LURT LITT PÅ NIVÅENE I DRESSUR, HVORDAN DE INNDELES. HER ER EN ENKEL OVERSIKT. DETTE ER HENTET FRA KONKURRANSEREGLEMENTET I DRESSUR.
Konkurransereglementene får du tilsendt av NRYF når du har tatt det grønne kortet og betalt lisens. Heftene ser kjedelige ut å lese, men det meste du lurer på vil nok stå der. Bare begynn å lese. Det står om hvordan øvelsene og gangartene i dressur skal være. Det står om klassenivåer i sprang, regler for kvalifisering til mesterskap(også sørlandsmesterskap), elitestevner og landsstevner i sprang og dressur. Utstyr som du og hesten kan ha eller ikke må ha.
LYKKE TIL !
DETTE ER MENT SOM EN LITEN INSPIRASJON TIL Å BEGYNNE Å BLA I HEFTENE SELV. Selv om det ser tungt ut å lese er det veldig lærerikt. Og du kan spare deg for mange tabber på stevnene.
De lette klassene
omfatter 4 nivåer:
a) LD
b) LC
c) LB
d) LA.
De er sammensatt slik at de mest grunnleggende ferdigheter skal kunne oppøves. Dette gjelder beherskelse av de tre gangarter og overgangene, holdt og rygging.
Det kommer etterhvert inn nye øvelser, som vending på forparten, sjenkelvikning, kontragalopp og vending på bakparten.
Kombinasjonene av øvelsene øker kravet tilferdighet gjennom skalaen av lette klasser. Kravet om ettergift øker også.
FEIs programmer for ponnier ligger mellom Lett A og Middels B og stiller krav til øvelser som travers, versade og enkle galoppbytter via skritt.
Det stilles større krav til å beherske overganger enn i de lette klassene.
Middels B
(inkludert FEIs programmer for juniorer) stiller krav til øvelser som travers, versade og enkle changementer. Det stilles begynnende krav til samling og større krav til å beherske overganger.
Middels A
omfatter Prix St. Georges og FEIs programmer for unge ryttere. Det stilles krav til å beherske changementserier og halvpiruetter. Kravet til samling og overganger øker.
Vanskelig B
omfatter Intermediaire I. Det stilles krav til øvelser som "saks" igalopp (overganger mellom traverser med changement), helpiruetter og lengre changementserier.
Vanskelig A
deles i to nivå
a) Intermediaire II (inkludert Intermediaire SB 1 1995) skal forberedehesten til Grand Prix og stiller krav til vanskelige øvelser som direkte changementserier, passage og piaff.
b) Grand Prix viser den høyeste grad av den klassiske ridekunst. Hestens samling, selvbæring, løsgjorthet og bydning skal være fullt utviklet og komme til uttrykk i alle gangarter, tempi og øvelser. Overgangene spiller en sentral og viktig rolle, spesielt i Grand Prix Special, og det stilles høye krav til å beherske øvelsene teknisk.
Kür
a) Kür er et selvvalgt program til musikk og kan arrangeres på alle nivå fra FEI kür for ponni til Grand Prix. Ekvipasjen skal vise alle klassiske gangarter og øvelser på det aktuelle nivå innen en fastsatt tid. Programmet skal vise enhet mellom hest og rytter så vel som harmoni i alle øvelser og overganger. Den kunstneriskeutførelsen (koreografi, vanskelighetsgrad og tilpasning av musikken) er et viktig element i bedømmingen.
b) Øvelser som skal bedømmes, tid m.m. fremgår av de aktuelledommerprotokoller og heftet «Dressurprogrammer for dressurridning -spesialdressur».
Unghestklasser
Programmene som benyttes, skal være laget for å passe utdanningsstadiet til en ung hest. Unghestklasser kan fritt legges til Elitestevner. For Landsstevner må oppsett av unghestklasser godkjennes av grenutvalget.
av Nina Børrestad
Klassenivåer og dressurprogram
(§ 422 i KR IV)
DU HAR KANSKJE LURT LITT PÅ NIVÅENE I DRESSUR, HVORDAN DE INNDELES. HER ER EN ENKEL OVERSIKT. DETTE ER HENTET FRA KONKURRANSEREGLEMENTET I DRESSUR.
Konkurransereglementene får du tilsendt av NRYF når du har tatt det grønne kortet og betalt lisens. Heftene ser kjedelige ut å lese, men det meste du lurer på vil nok stå der. Bare begynn å lese. Det står om hvordan øvelsene og gangartene i dressur skal være. Det står om klassenivåer i sprang, regler for kvalifisering til mesterskap(også sørlandsmesterskap), elitestevner og landsstevner i sprang og dressur. Utstyr som du og hesten kan ha eller ikke må ha.
LYKKE TIL !
DETTE ER MENT SOM EN LITEN INSPIRASJON TIL Å BEGYNNE Å BLA I HEFTENE SELV. Selv om det ser tungt ut å lese er det veldig lærerikt. Og du kan spare deg for mange tabber på stevnene.
De lette klassene
omfatter 4 nivåer:
a) LD
b) LC
c) LB
d) LA.
De er sammensatt slik at de mest grunnleggende ferdigheter skal kunne oppøves. Dette gjelder beherskelse av de tre gangarter og overgangene, holdt og rygging.
Det kommer etterhvert inn nye øvelser, som vending på forparten, sjenkelvikning, kontragalopp og vending på bakparten.
Kombinasjonene av øvelsene øker kravet tilferdighet gjennom skalaen av lette klasser. Kravet om ettergift øker også.
FEIs programmer for ponnier ligger mellom Lett A og Middels B og stiller krav til øvelser som travers, versade og enkle galoppbytter via skritt.
Det stilles større krav til å beherske overganger enn i de lette klassene.
Middels B
(inkludert FEIs programmer for juniorer) stiller krav til øvelser som travers, versade og enkle changementer. Det stilles begynnende krav til samling og større krav til å beherske overganger.
Middels A
omfatter Prix St. Georges og FEIs programmer for unge ryttere. Det stilles krav til å beherske changementserier og halvpiruetter. Kravet til samling og overganger øker.
Vanskelig B
omfatter Intermediaire I. Det stilles krav til øvelser som "saks" igalopp (overganger mellom traverser med changement), helpiruetter og lengre changementserier.
Vanskelig A
deles i to nivå
a) Intermediaire II (inkludert Intermediaire SB 1 1995) skal forberedehesten til Grand Prix og stiller krav til vanskelige øvelser som direkte changementserier, passage og piaff.
b) Grand Prix viser den høyeste grad av den klassiske ridekunst. Hestens samling, selvbæring, løsgjorthet og bydning skal være fullt utviklet og komme til uttrykk i alle gangarter, tempi og øvelser. Overgangene spiller en sentral og viktig rolle, spesielt i Grand Prix Special, og det stilles høye krav til å beherske øvelsene teknisk.
Kür
a) Kür er et selvvalgt program til musikk og kan arrangeres på alle nivå fra FEI kür for ponni til Grand Prix. Ekvipasjen skal vise alle klassiske gangarter og øvelser på det aktuelle nivå innen en fastsatt tid. Programmet skal vise enhet mellom hest og rytter så vel som harmoni i alle øvelser og overganger. Den kunstneriskeutførelsen (koreografi, vanskelighetsgrad og tilpasning av musikken) er et viktig element i bedømmingen.
b) Øvelser som skal bedømmes, tid m.m. fremgår av de aktuelledommerprotokoller og heftet «Dressurprogrammer for dressurridning -spesialdressur».
Unghestklasser
Programmene som benyttes, skal være laget for å passe utdanningsstadiet til en ung hest. Unghestklasser kan fritt legges til Elitestevner. For Landsstevner må oppsett av unghestklasser godkjennes av grenutvalget.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|