Vil du ha høyere poengsum i feil og stil-klasser?

Feil og stil bedømningen, også kalt norsk rytterstandard (NRS) ble innført for å få opp nivået blant norske ryttere. Stildommer Louise Harring Smith gir her verdifulle tips som kan hjelpe deg til pallplass!
Visste du at håret ditt bør være satt opp under hjelmen, for sikkerhetens skyld? Eller at hettegenseren bør bli hjemme når du drar på stevne?
Rakel Vikre Oftedal (11) og Calimero (kat.2 ponni) starter mye feil-og-stil-klasser med gode resultater. Her på Epona Ryttersenter. Legg merke til blikket til rytter, som er opp og frem mot neste hinder, pent antrekk med matchende hansker/ridejakke, velstelt hest, beinbeskyttere... Sikkerhetsvest er påbudt for ponniryttere på sprangstevne.

Fotograf Ole Petter Drangsholt
Man kan vinne stilpoeng ved å ha:

*Pene fletter (øvelse gjør mester, men flettegele hjelper også)

*Ren hale (uten spon, høy, møkk eller floker)

*Blank hest (bør helst komme innenfra, og ikke fra glitterspray)

*Trimmet hovskjegg

*Trimmet ørehår og andre lange hår, for eksempel ”skjegg”

*Belegg på frambena og helst også bakbena

*Helt hodelag med neserem, alt må selvsagt passe

*Trinsebitt (mildt bitt forteller noe om samspill/lydighet)

*Forstykke som passer

*Sal egnet til å hoppe med

*Riktig lengde på gjord

*Gjord som er stram nok så salen sitter på plass

*Riktig lengde på stigbøyler

*Sikkerhetsstigbøyler (må være på rett vei på foten)

*Stigbøyleremmenes ender må ikke være for lange

*Ren (hvit eller nøytral) sjabrak som passer hesten, ikke for stor

*Alle remmer festet pent

*Ridestøvler som skinner

*Rene (hvite/lyse) bukser som passer

*Velsittende ridejakke

*Sikkerhetsvest som passer(viktig) og ikke hindrer bevegelse

*Godkjent hjelm som er pen, hel og godt festet på hodet

*Oppsatt hår pent på plass uten utstikkere

*Hansker (ikke hvite, men må matche resten av utstyret)

*Eventuelle sporer må være riktig vei (peke ned)

*Eventuell martingal må ikke være for kort eller lang

*Hvis du må ha ørehette så skal den passe hesten

Hestens hold
Man må også huske på å
fore og trene hesten riktig mellom stevnene, for dommerne ser på muskler og hold, samt blank pels.

Hånd
Man bør etterstrebe en følsom hånd, den skal følge med hesten frem over hinderet så den ikke blir forstyrret i spranget.

Galopp

Øv på å lande i riktig galopp, men rett den med en gang hvis den er feil! Lær å kjenne galoppen uten å se, og bytt helst uten å gå ned i trav. Men det er bedre å gå ned i trav for å bytte, enn ikke å bytte, eller å havne i kryssgalopp. Kryssgalopp trekker ned.

Jevnt tempo
ikke la hesten løpe fortere og fortere.
Ikke dressurtempo, dette er sprangridning!

Blikket

Blikket opp og frem, ikke se ned på hinderet, eller ned for å sjekke galoppen. Se dit du vil ri, fokuser på neste hinder.

Ridevei
Ri gode, fornuftige rideveier, verken for korte eller for lange.
Kom rett på hindrene og hopp dem på midten.

Sporer
Ha sporeremmer som er festet uten at endene slenger.
Sporen må ikke være vinklet oppover, men rett bakover i forhold til festet. For ponniryttere skal heller ikke sporen være lenger enn 15mm.

Sjabrakk
Man trenger ikke absolutt ha hvit schabrak, men den skal passe i størrelse og være smakfull. Du ser jo heller ikke så mange world cup ryttere med giga size rosa/mintgrønn schabrak...

Fortøy

Hvis salen din sklir så skal du ha fortøy, men ellers får du verken pluss eller minus for fortøy.

Belegg
Ikke alle hester aksepterer bakbeinsbelegg/stryksokker, men generelt vil jeg si at stryksokker er standard beskyttelsesutstyr for hesten. Men det er ikke noen big deal, frembeinsbelegg er viktigere, da de beskytter senene.

Hvit ridebukse
Det avhenger av nivå, men jmf reglementet skal du ha lys eller hvit ridebukse. Men det er jo viktig å skjelne mellom glavacup og 40 cm på lokalt klubbstevne.

Hansker
Man bør ri med hansker, for å beskytte seg selv, men ikke alle liker å ri med hansker, så det er ikke alfa omega. Hanskene bør matche ridejakken, og de bør kun være hvite hvis du har en eksepsjonelt rolig og fin hånd. Hvite hansker er i utgangspunktet til dressur.

På tøylen?
Det er absolutt ikke nødvendig å ha hesten på tøylen, dette er ikke dressur. Men hesten skal akseptere bittet og "virke tilfreds med din hånd/ridning".
pkt 2 Rideveier
Dette punktet gir seg vel nesten selv. Du skal ri
fornuftige logiske rideveier, som gir mulighet for fint flyt. Unødig lange eller korte rideveier trekker ned.

pkt 3 Tempo/rytme og balanse

Dette er et viktig punkt og vanskelig å score høyt på. Her blir det bedømt om du rir i
rett tempo, her skal det sies at rett tempo på en sprangbane ikke er der samme som rett tempo i et dressurprogram. Tempoet skal være jevnt med fin flyt, uten voldsomme temposkift underveis.
Under dette punkt tas også inn om du klarer å ri
riktig galopp, får skiftet galoppen ordentlig, kryssgalopp trekker mye ned.
Hvis du ikke har rammet riktig avsatspunkt på et eneste hinder på hele banen tas det også inn her. Men setter hesten for tidlig eller for sent av på et hinder eller to er det ingen katastrofe, hvis rytmen og tempo ellers er bra.

pkt 4 Rytterens sits

dette er et av de
viktigste punktene, målet er jo å oppnå en ensartet og lett ridestil

a) OVERKROPP
Her gis poeng for
balanse og letthet i overkroppen. Dvs. om du klarer å følge hesten lett og smidig over og mellom hinder. Dommeren ser også etter om du behersker topunktsits og trepunktsist. Loddrett sist og posisjoner hvor overkroppen kommer bak loddrettplan er absolutt fy fy og grunnlag for seriøst trekk.

b)
SJENKEL
Her gis poeng for
plassering og innvirkning.
Sjenkelen skal være stabil og godt senket. Et godt tips er at du skal alltid ha vekt i helen også over hinderet. Sjenkelen skal absolutt ikke være fremskutt, hvilket gir stolsist og er fy fy.
Sjenkelen skal også være effektiv, dvs. at den skal brukes tilstrekkelig til å holde hesten fremme foran sjenkelen.

c)
HÅND
Her gis poeng for
plassering, innvirkning, ettergift og følsomhet.
Hånden er en veldig god indikator på hvor langt rytteren er kommet i sin utdannelse og hvor følsom rytteren er. Her gis trekk hvis rytteren ikke klarer å gi hesten frihet over hinderet eller hvis rytteren er hard i hånden.

d)BLIKK
Rytteren skal
se opp og frem.
Kun ved å se opp og frem kan rytteren holde balansen korrekt og se hvor neste hinder er og dermed planlegge sin ridevei.

Er du i tvil om hva korrekt sist er, og hva to-og trepunktsist er, kan du med fordel lese "Sprangridning - Strømsholmmetoden", eller se dvd'en med samme navn.

pkt 5 Rytterens innvirkning mellom hindrene
Her bedømmes i hovedsak dine rideferdigheter dvs.
effektivitet, følsomhet og korrekthet. Så som at du får korrigert tempoet, finner riktig galopp og rir hesten i balanse. Også at du korrigerer hesten korrekt.

pkt 6 Samspill

her bedømmes
samspillet mellom hest og rytter.
Dommeren ser på om hesten
trives (ser happy ut), hvordan det har gått gjennom banen og om dere passer sammen (er du 180 cm høy og rir på en kat II-ponni vil du kanskje få et lite trekk her).
Hvis foreksempel dere har hatt stopp, da er ikke samspillet på topp. Her ses også på om ekvipasjen virker samkjørt, og at hest og rytter
forstår hverandre.

Totalt gir dommeren deg 10 karakterer på en skala fra 1 til 10. Du kan få dit bedømmingsskjema utlevert ca en halv time etter klassens slutt (de skal nemlig kopieres før de leveres ut). Har du spørsmål til dommeren må du gå og prate med dommeren når du har hentet skjemaet. Hvis det er veldig mange startende i klassen og du har spørsmål ang dine karakterer er det flott om du har video-opptak av din omgang siden det nok kan være litt vanskelig for dommeren å huske alle ekvipasjene i detalj.

Louise Harring Smith
Rytterens blikk
Rytteren skal se opp og frem. Kun ved å se opp og frem kan rytteren holde balansen korrekt og se hvor neste hinder er og dermed planlegge sin ridevei.
Fotograf Ole Petter Drangsholt
Fotograf Ole Petter Drangsholt

Helhetsinntrykk

Helheten er et viktig moment, så få gjerne
andre til å se deg og hesten på samme avstand som dommeren vil komme til å gjøre. Da kan en rød sjabrakk fremheve en ponni, men kanskje ikke en annen. Dette er skjønnsvurdering, men helhet er vanskelig å skrive om da den fremtrer forskjellig for hva som kler den enkelte hest og rytter.

Det er viktig å
unngå blikkfangere som tar fokus vekk fra hesten og rytteren, for eksempel er det ikke lurt å ville imponere alle med en sjokkorange ørehette eller knallrosa beinbelegg. Det kan få dommeren til å bli ukonsentrert på oppgaven, og det vil du unngå!

Det er ikke meningen at dommeren skal fokusere på alt som er feil. Det er heller ikke meningen at rytteren skal føle seg dårlig etterpå og få dårligere selvtillit. Denne bedømmingsmåten skal gi en pekepinn på hvordan ridingen din er.
Målet er at du skal bli en bedre rytter, og du bør forsøke å ta all kritikk på en god måte, og forsøke å jobbe med det til neste gang du skal starte! Da kan du komme til å bli virkelig god!
Følgende tekst er å finne på rytter.no;

Feil og Stil

Norges Rytterforbund v/ GUS besluttet i 2003 å bidra til at konkurransetilbudet innenfor sprangsporten ble tilrettelagt med større vekt på utdanning av ryttere gjennom å innføre bedømmingen Feil og Stil. Denne bedømmingen har vært benyttet i en viss grad tidligere, men uten å ha hatt en sentral forankring hos NRYF.
Bedømningsmetoden Feil og Stil er regulert i KRII, §311

Målsetninger
- Fremme en enhetlig ridestil hos norske sprangryttere basert på
grunnprinsippene for en klassisk ridestil.

- Utvikle en felles forståelse for riktig grunnutdanning
av en sprangrytter.

- Etablere en enhetlig standard for bedømming av Feil og Stil-klasser.

Feil og Stil bedømming er ment å skulle vise om rytteren er på rett vei i sin rideutdannelse. I tillegg til feilpoeng, vil rytterens sits og evne til rett bruk av hjelperne være avgjørende for resultatet i klassen.

Fra konkurransereglementet i sprang, KRII, finner vi følgende;

§ 280 – Feil og stil


1. Feil og stil er en konkurranseform som i prinsippet bedømmes etter § 238.2.1, men hvor stilpoeng erstatter tiden. Overskridelse av tillatt tid (§228) fører likevel til eliminering.

2. Bedømmingsformen kan brukes på alle klassenivå, men skal brukes i klasser t.o.m 0,80 m/LB-P dersom Clear round (§279) ikke benyttes. Ved stevne over 2 eller flere dager kan bedømming §§ 237-238 eller 273-274 benyttes én av dagene også for disse klassenivåene.

3. Det skal brukes autoriserte stildommere. Karakterene settes i henhold til skjema fastsatt av NRYF. Det er ikke anledning til å protestere mot stildommers karakterer.

4. Hensikten er å vektlegge betydningen av en balansert og smidig sits, bruk av riktig tempo og gode veier, samt korrekt ridning og trening av hesten for utviklingen av ferdigheter innen sprangridning.
Stildommerens synspunkter

Louise Harring Smith, stildommer, beskriver her hva hun som dommer ser etter i dommerskjemaet;

pkt 1 Presentasjon/ førsteinntrykk
Innridning, rytter, hest, utstyr, sikkerhet

Her veier
sikkerheten høyt, spesielt i de små klassene, hvor man ikke kan forvente at ekvipasjene kommer med perfekt utstyr. Stikkord er at rytteren skal fremstå som velstelt og elegant med korrekt sikkerhetsutstyr iht. reglementet. Det er også viktig at utstyret passer, dvs. at for stor hjelm eller vest er fy fy. Et eksempel er at kommer du til start med løst flagrende hår, hette genser, skitne bukser og sko uten hel, da ligger du dårlig an.
Hestens presentasjon er også viktig. Sagt enkelt så skal hesten din se ut som Tony´s Camiro under world cupfinalen i Las Vegas. Med dette menes at
hesten er velstelt og ser velpasset og trent ut. Du skal helst ikke "pynte" hesten for mye med sløyfer og annet unødig dill, da det ofte bare virker forstyrrende på inntrykket. Sats heller på en velstelt blank hest, gjerne pent oppflettet eller med flott trimmet man/hale. Utstyret skal ikke være blikkfang. Utstyret skal være velpasset og korrekt tilpasset og helst så enkelt som mulig. Hesten skal helst ha på belegg for å beskytte sener og ledd. Er det strengt nødvendig for din hest å ha på bandasjer må disse være korrekt lagt på og helst sikret med tape så de ikke kan gå opp.