 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
I det svenske bladet Häst Magazinet, nr.1 2008, har de fått ekspertråd fra rideinstruktør og dressurdommer Harry Payne. Så her vil jeg skrive en oversatt og forkortet artikkel om de rådene Payne gir.
"Harry Payne är ridinstruktör, dressyrdomare och dömer upp til medelsvår nivå. Han är fast övertygad om att longering är ett bra sätt att utveckla din teknikk, oavsett hur duktig ryttare du är."(sitat Häst Magazinet. http://www.hastmagazinet.se )
Først må man tenke på følgende:
• Salen må være tilpasset, den skal passe både hest og rytter
• Rytterens kropp må tas i betraktning; korte armer ligger ikke an som lange, korte lårben gir sjenkelen en annen vinkel enn et langt et gjør osv.
• Hesten må være balansert og medgjørlig før du rir nedsittende trav
• Rytteren må være myk og bevegelig. Prøv for eksempel pilates-trening – mange toppryttere gjør det!
Vanlige problem ved nedsittende trav er:
• Dårlig holdning, sits. Sjenklene er for langt framme, skuldrene vridd bakover, bekkenet er stivt, ryggen er lut og hodet er senket. Dette innebærer at man ikke klarer å følge med hestens bevegelse.
• Underkroppen vipper utover, skuldrene blir vridd innover, skiftende tøylekontakt med bittet blir resultatet.
• Hælene for høyt, knærne klemt inntil, mister kontakt med undersjenkelen og klemmende oversjenkel gir et høyt tyngdepunkt. Høye knær gir ustabilitet.
• Ustødige sjenkler, kan bero på stivhet eller svakhet i ryggen. Dette kan føre til at tyngdepunktet kan komme for langt fram eller bak, og man må balansere seg med tøylene.
• Utrygghet fører til rette albuer, stiv kropp og en rytter som jobber imot hestens bevegelser og som ofte ”henger i tøylene”.
• Nikkende hode og overdreven bekkenbevegelser, begge problem beror på manglende stabilitet og indre holdning. Hestens bevegelser tas opp av rytterens kropp, men rytteren blir ustabil om sitsen ikke er god.
1. Sitt loddrett: Et stødig bekken er alfa omega for en bra, balansert sits i nedsittende trav. Denne øvelsen kan hjelpe deg å se om du har en korrekt og loddrett sits, og for å kontrollere din stabilitet i salen. Denne øvelsen kan med fordel utføres etter de andre øvelsene, for å se hvor bra det fungerer. (Det du trenger er: en hest m/hodelag, sal, longeringsline og en som kan å longere).
Slik gjør du:
• i holdt og uten stigbøyler: Hold over- og undersjenkel ut fra hesten, samtidig som du holder overkroppen balansert og rak. Tenk på den loddrette linjen som skal gå gjennom skulder, hofte og hæl.
• Tenk på: Den loddrette linjen skal være lik, uansett lengden på stigbøylereimene.
• Hold samme stilling, med sjenklene ut fra hestens sider -slapp så av. Hvis overkroppen skyter bakover skal du sitte lengre fram på sittebeinet, skyter overkroppen fram skal du sitte lengre bak. Holder overkroppen samme posisjon under øvelsen, så er du balansert og stabiliteten din er bra.
2. Svingende sjenkler: Denne øvelsen strekker musklene og ligamentene i hofteleddet, og hjelper deg med en sits som ikke er avhengig av stigbøylene. Det hjelper ikke å sitte rett i nedsittende trav, om ikke hoften er bevegelig. Denne øvelsen hjelper dine hofter å bevege seg uavhengig av hestens trav og minner oss på om at stigbøylene er der bare for å la beina hvile – ikke fordi du skal trykke dem ned for å få balanse.
Slik gjør du:
• Uten stigbøyler, i skritt og trav, så svinger du sjenklene i tur og orden fram og tilbake fra hofteleddet. Bli ikke fristet til å sette foten i stigbøyle-området – da blir sjenkelen anspent. La sjenkelen henge løst slik at du ikke bruker lårmuskelen – poenget er at du skal løsgjøre alt, sånn at kroppen kan bevege seg i takt med hesten.
• La sjenklene svinge i denne avslappete posisjonen. Kroppen din skal bevege seg med hestens rytme, ikke imot. Sjekk at du ikke låser beinet ved kneet – bevegelsen skal komme fra hofteleddet.
"Harry Payne är ridinstruktör, dressyrdomare och dömer upp til medelsvår nivå. Han är fast övertygad om att longering är ett bra sätt att utveckla din teknikk, oavsett hur duktig ryttare du är."(sitat Häst Magazinet. http://www.hastmagazinet.se )
Først må man tenke på følgende:
• Salen må være tilpasset, den skal passe både hest og rytter
• Rytterens kropp må tas i betraktning; korte armer ligger ikke an som lange, korte lårben gir sjenkelen en annen vinkel enn et langt et gjør osv.
• Hesten må være balansert og medgjørlig før du rir nedsittende trav
• Rytteren må være myk og bevegelig. Prøv for eksempel pilates-trening – mange toppryttere gjør det!
Vanlige problem ved nedsittende trav er:
• Dårlig holdning, sits. Sjenklene er for langt framme, skuldrene vridd bakover, bekkenet er stivt, ryggen er lut og hodet er senket. Dette innebærer at man ikke klarer å følge med hestens bevegelse.
• Underkroppen vipper utover, skuldrene blir vridd innover, skiftende tøylekontakt med bittet blir resultatet.
• Hælene for høyt, knærne klemt inntil, mister kontakt med undersjenkelen og klemmende oversjenkel gir et høyt tyngdepunkt. Høye knær gir ustabilitet.
• Ustødige sjenkler, kan bero på stivhet eller svakhet i ryggen. Dette kan føre til at tyngdepunktet kan komme for langt fram eller bak, og man må balansere seg med tøylene.
• Utrygghet fører til rette albuer, stiv kropp og en rytter som jobber imot hestens bevegelser og som ofte ”henger i tøylene”.
• Nikkende hode og overdreven bekkenbevegelser, begge problem beror på manglende stabilitet og indre holdning. Hestens bevegelser tas opp av rytterens kropp, men rytteren blir ustabil om sitsen ikke er god.
1. Sitt loddrett: Et stødig bekken er alfa omega for en bra, balansert sits i nedsittende trav. Denne øvelsen kan hjelpe deg å se om du har en korrekt og loddrett sits, og for å kontrollere din stabilitet i salen. Denne øvelsen kan med fordel utføres etter de andre øvelsene, for å se hvor bra det fungerer. (Det du trenger er: en hest m/hodelag, sal, longeringsline og en som kan å longere).
Slik gjør du:
• i holdt og uten stigbøyler: Hold over- og undersjenkel ut fra hesten, samtidig som du holder overkroppen balansert og rak. Tenk på den loddrette linjen som skal gå gjennom skulder, hofte og hæl.
• Tenk på: Den loddrette linjen skal være lik, uansett lengden på stigbøylereimene.
• Hold samme stilling, med sjenklene ut fra hestens sider -slapp så av. Hvis overkroppen skyter bakover skal du sitte lengre fram på sittebeinet, skyter overkroppen fram skal du sitte lengre bak. Holder overkroppen samme posisjon under øvelsen, så er du balansert og stabiliteten din er bra.
2. Svingende sjenkler: Denne øvelsen strekker musklene og ligamentene i hofteleddet, og hjelper deg med en sits som ikke er avhengig av stigbøylene. Det hjelper ikke å sitte rett i nedsittende trav, om ikke hoften er bevegelig. Denne øvelsen hjelper dine hofter å bevege seg uavhengig av hestens trav og minner oss på om at stigbøylene er der bare for å la beina hvile – ikke fordi du skal trykke dem ned for å få balanse.
Slik gjør du:
• Uten stigbøyler, i skritt og trav, så svinger du sjenklene i tur og orden fram og tilbake fra hofteleddet. Bli ikke fristet til å sette foten i stigbøyle-området – da blir sjenkelen anspent. La sjenkelen henge løst slik at du ikke bruker lårmuskelen – poenget er at du skal løsgjøre alt, sånn at kroppen kan bevege seg i takt med hesten.
• La sjenklene svinge i denne avslappete posisjonen. Kroppen din skal bevege seg med hestens rytme, ikke imot. Sjekk at du ikke låser beinet ved kneet – bevegelsen skal komme fra hofteleddet.
Slutt på hompetitten i salen
av Rita Birkeland
Mange ryttere har problem med nedsittende trav. Her kommer noen gode råd og tips, øvelser som kan gjøre at du blir smidigere, tryggere og får en bedre innvirkning på hesten i nedsittende trav.
av Rita Birkeland
Mange ryttere har problem med nedsittende trav. Her kommer noen gode råd og tips, øvelser som kan gjøre at du blir smidigere, tryggere og får en bedre innvirkning på hesten i nedsittende trav.
3. Sving med armene: Enda en øvelse som gjør godt for din sits og din koordinasjonsevne ved nedsittende trav.
Slik gjør du:
• Sving ene armen framover, først i skritt og senere i trav (uten stigbøyler og med fastbundne tøyler). Forsikre deg om at undersjenkelen ikke svinger med, sitsen skal være korrekt og uavhengig av andre bevegelser.
• Sving armene hver for seg i begge retningene, og ikke bare på enkleste måte. Veksle på å svinge armene i samme retning, for så å svinge i motsatt retning. Prøv i både skritt og trav.
Slik gjør du:
• Sving ene armen framover, først i skritt og senere i trav (uten stigbøyler og med fastbundne tøyler). Forsikre deg om at undersjenkelen ikke svinger med, sitsen skal være korrekt og uavhengig av andre bevegelser.
• Sving armene hver for seg i begge retningene, og ikke bare på enkleste måte. Veksle på å svinge armene i samme retning, for så å svinge i motsatt retning. Prøv i både skritt og trav.
• Husk å ha sittebeinet og hoftene i korrekt posisjon, og la hoftene og sittebeinet være uavhengig av hverandre.
• Nå kan du repetere øvelse 1 og kontrollere din stabilitet.
"Att kunna göra olika saker samtidig i en oberoende sits är viktig när du rider eftersom det innebär att dina rörelser inte påverkar andra delar av din kropp så att du riskerar att ge hästen fell signaler."(sitat: Harry Payne).
4. Vri på overkroppen: Å ri på volte og endre retning ved nedsittende trav kan påvirke din posisjon på hesten og dermed også budskapet du gir hesten. Du må huske at hesten bare går i den retning dine skuldrer peker. Peker skuldrene i feil retning kan du hindre hesten i å gå dit du vil. Denne øvelsen hjelper deg å utvikle en uavhengig sits og forbedrer din koordinasjon.
Slik gjør du:
• Vrid overkroppen inn mot ridebanen, så vrir du mot utsiden, først i skritt og deretter i trav (uten stigbøyler og med fastbundne tøyler). Hold hendene og armene som om du skulle holde i tøylene. Til og med her skal du tenke på at kroppen skal være i korrekt posisjon. Det er kun overkroppen som skal vries, men du skal samtidig være rak i ryggen og avslappet i skuldrene.
• Nå kan du repetere øvelse 1 og kontrollere din stabilitet.
"Att kunna göra olika saker samtidig i en oberoende sits är viktig när du rider eftersom det innebär att dina rörelser inte påverkar andra delar av din kropp så att du riskerar att ge hästen fell signaler."(sitat: Harry Payne).
4. Vri på overkroppen: Å ri på volte og endre retning ved nedsittende trav kan påvirke din posisjon på hesten og dermed også budskapet du gir hesten. Du må huske at hesten bare går i den retning dine skuldrer peker. Peker skuldrene i feil retning kan du hindre hesten i å gå dit du vil. Denne øvelsen hjelper deg å utvikle en uavhengig sits og forbedrer din koordinasjon.
Slik gjør du:
• Vrid overkroppen inn mot ridebanen, så vrir du mot utsiden, først i skritt og deretter i trav (uten stigbøyler og med fastbundne tøyler). Hold hendene og armene som om du skulle holde i tøylene. Til og med her skal du tenke på at kroppen skal være i korrekt posisjon. Det er kun overkroppen som skal vries, men du skal samtidig være rak i ryggen og avslappet i skuldrene.
5. Armene i kors: Dette hindrer deg i å synke sammen i ryggen – noe som lett kan skje i nedsittende trav. Du har armene i kryss bak på ryggen, noe som retter opp ryggen og drar skuldrene bak i en bedre posisjon.
Slik gjør du:
• Kryss armene bak på ryggen, først i skritt og deretter i trav (uten stigbøyler og fastbundne tøyler).
• Du skal kunne kjenne hva som foregår i ryggraden og ryggen – om du for eksempel har en tendens til å synke sammen i ryggen.
Slik gjør du:
• Kryss armene bak på ryggen, først i skritt og deretter i trav (uten stigbøyler og fastbundne tøyler).
• Du skal kunne kjenne hva som foregår i ryggraden og ryggen – om du for eksempel har en tendens til å synke sammen i ryggen.
6. Beinpress: En liten øvelse som styrker og strekkers ut den øvre delen av lårmuskelen og hjelper på stabiliteten.
Slik gjør du:
• Drag beina opp i en hockey-posisjon, hesten skal stå stille (her også uten stigbøyler og tøylene fastbundet). Overkroppen skal også her være rak og rett. Trykk deg opp med lårene i posisjon, slapp av i nedre del av beina. Gjør øvelsen tre ganger og hvil.
7. Lettridning: Å ta med lettridning som øvelse her, er for at du skal kunne bevege deg i harmoni med hesten uten å anvende sjenklene for å holde deg fast.
Slik gjør du:
• La hestens naturlige bevegelser trykke deg litt opp, i trav. Gjør øvelsene uten stigbøyler og tøyler, klem ikke til med oversjenkler eller spenn setet for å komme opp. Forsøk å avbryte lettridningen med nedsittende av og til. Målet er at nedre del av ryggen (korsryggen) skal bevege seg fram og tilbake for å ta opp hestens bevegelser.
Tips! << Når du sitter ned i trav, tenk deg at du drar inn nedre del av magen – det hjelper deg med å sitte sikkert uten å krenge! >>
8. Kaste ball: Dette er en avansert øvelse for å utvikle koordinasjon, og du skal bare gjøre det om du føler deg sikker på både deg selv og hesten.
Slik gjør du:
• Kast en liten, myk ball 20-30 cm opp i luften og fang den, først i skritt og deretter i trav. Fremdeles uten stigbøyler og tøyler. Tanken bak denne øvelsen er at du skal fokusere på ballen, ikke hesten, og på det viset blotte dine uvaner. Samtidig kan det vises om du har lært noe av de øvelsene du har gjort fram til nå. Man får en innsikt i hva man kan og hva man må jobbe videre med. Repetisjon av øvelsene er nok uansett en fin trening.
PS! Vær sikker på at du forstår øvelsene før du prøver deg, for om du ikke gjør det riktig og resultatet uteblir kan det igjen gå seg utover selvtilliten din. En fordel om du har en annen person til å tolke øvelsene, sammen med deg, og at denne personen er med og longerer hesten når du skal prøve det i praksis. Poenget med longeringen er jo at rytteren skal konsentrere seg om sits og fokus. Etter hvert som dette sitter vil det bli et samarbeid mellom hest og rytter, der hesten får de riktige signalene fra rytteren som har korrekt sits – selv i nedsittende trav.
Jeg er selv ingen ekspert inne dette området, verken i teorien eller i praksis, men jeg har jo gjort meg op mange tanker og etter å ha lest denne artikkelen vil jeg påstå jeg er litt bedre rustet som rytter. En annen tanke jeg har er hesten, for det er stor forskjell på bevegelsene blant alle raser. Jeg for min del har to varmblodstravere, man skulle tro de var ganske like i bevegelsene – noe de ikke er. Det er nok mange som opplever traveren som vanskelig å ri i nedsittende trav. (Eller er bare meg, som sliter med dette? hehe). Vel, uansett hvilken type hest, noen har større bevegelser enn andre. Man må forsøke å være like myk som hesten, og jo større hestens bevegelser er, desto større stabilitet i sitsen trenger man. Ofte kan det hjelpe og bli longert på en hest med mindre bevegelser først, for å finne ut om du gjør ting korrekt. For så å øve det inn, før du prøver nedsittende trav på en hest med store bevegelser. Veksle mellom lettridning og nedsittende, la hesten trave i et rolig tempo. Etter hvert kan man øke tempo.
Noen kan slite med selvtilliten når man øver på dette, og noen føler seg utrygge og tror de kommer til å falle av. Dette forverrer naturlig nok sitsen, kroppen har lett for å stivne når man ikke er helt sikker på hva man driver med. Dette kan man ikke alltid styre helt og holdent selv. En balansereim kan være til god hjelp, som man kan feste i ringene frampå salen. Har du ikke en slik reim i lær, så kan man jo alltid bruke fantasien og ”lage egen reim”. Kanskje trenger du ikke bruke den, men føler at det er en trygghet å ha den der – i tilfelle… Man kan prøve å holde i reimen, ved nedsittende, for å dra seg selv lenger ned i salen for å unngå humpingen av hestens bevegelser. Blir det likevel feil, så kan man jo alltids bare gå over til lettridning.
Hva er så fordelene med å ri nedsittende trav?
Det kan hjelpe deg å utvikle sitsen din, kjenne hestens bevegelser og komme i rytme med hesten din. Og konkurrerer man innen dressur, så er det ingen vei utenom etter hvert som man jobber seg opp.
Harry Payne anbefaler å gjøre dette sammen med en kyndig person, helst en rideinstruktør som både kan longere en hest korrekt, og som kan fortelle hva du gjør riktig og ikke. Han sier også at man kan bruke innspenningstøyler, og som nevnt; halsreim/balansereim. Det er med andre ord ingen øvelser for en hest og en rytter. Det er også viktig å bruke en hest som er rolig og som er vant til å bli longert.
Inspirasjon er ofte en god motivasjonsfaktor, og Payne anbefaler alle å ta en titt på den tyske dressurrytteren Ulla Salzgeber, som han mener har en fantastisk nedsittende trav.
Slik gjør du:
• Drag beina opp i en hockey-posisjon, hesten skal stå stille (her også uten stigbøyler og tøylene fastbundet). Overkroppen skal også her være rak og rett. Trykk deg opp med lårene i posisjon, slapp av i nedre del av beina. Gjør øvelsen tre ganger og hvil.
7. Lettridning: Å ta med lettridning som øvelse her, er for at du skal kunne bevege deg i harmoni med hesten uten å anvende sjenklene for å holde deg fast.
Slik gjør du:
• La hestens naturlige bevegelser trykke deg litt opp, i trav. Gjør øvelsene uten stigbøyler og tøyler, klem ikke til med oversjenkler eller spenn setet for å komme opp. Forsøk å avbryte lettridningen med nedsittende av og til. Målet er at nedre del av ryggen (korsryggen) skal bevege seg fram og tilbake for å ta opp hestens bevegelser.
Tips! << Når du sitter ned i trav, tenk deg at du drar inn nedre del av magen – det hjelper deg med å sitte sikkert uten å krenge! >>
8. Kaste ball: Dette er en avansert øvelse for å utvikle koordinasjon, og du skal bare gjøre det om du føler deg sikker på både deg selv og hesten.
Slik gjør du:
• Kast en liten, myk ball 20-30 cm opp i luften og fang den, først i skritt og deretter i trav. Fremdeles uten stigbøyler og tøyler. Tanken bak denne øvelsen er at du skal fokusere på ballen, ikke hesten, og på det viset blotte dine uvaner. Samtidig kan det vises om du har lært noe av de øvelsene du har gjort fram til nå. Man får en innsikt i hva man kan og hva man må jobbe videre med. Repetisjon av øvelsene er nok uansett en fin trening.
PS! Vær sikker på at du forstår øvelsene før du prøver deg, for om du ikke gjør det riktig og resultatet uteblir kan det igjen gå seg utover selvtilliten din. En fordel om du har en annen person til å tolke øvelsene, sammen med deg, og at denne personen er med og longerer hesten når du skal prøve det i praksis. Poenget med longeringen er jo at rytteren skal konsentrere seg om sits og fokus. Etter hvert som dette sitter vil det bli et samarbeid mellom hest og rytter, der hesten får de riktige signalene fra rytteren som har korrekt sits – selv i nedsittende trav.
Jeg er selv ingen ekspert inne dette området, verken i teorien eller i praksis, men jeg har jo gjort meg op mange tanker og etter å ha lest denne artikkelen vil jeg påstå jeg er litt bedre rustet som rytter. En annen tanke jeg har er hesten, for det er stor forskjell på bevegelsene blant alle raser. Jeg for min del har to varmblodstravere, man skulle tro de var ganske like i bevegelsene – noe de ikke er. Det er nok mange som opplever traveren som vanskelig å ri i nedsittende trav. (Eller er bare meg, som sliter med dette? hehe). Vel, uansett hvilken type hest, noen har større bevegelser enn andre. Man må forsøke å være like myk som hesten, og jo større hestens bevegelser er, desto større stabilitet i sitsen trenger man. Ofte kan det hjelpe og bli longert på en hest med mindre bevegelser først, for å finne ut om du gjør ting korrekt. For så å øve det inn, før du prøver nedsittende trav på en hest med store bevegelser. Veksle mellom lettridning og nedsittende, la hesten trave i et rolig tempo. Etter hvert kan man øke tempo.
Noen kan slite med selvtilliten når man øver på dette, og noen føler seg utrygge og tror de kommer til å falle av. Dette forverrer naturlig nok sitsen, kroppen har lett for å stivne når man ikke er helt sikker på hva man driver med. Dette kan man ikke alltid styre helt og holdent selv. En balansereim kan være til god hjelp, som man kan feste i ringene frampå salen. Har du ikke en slik reim i lær, så kan man jo alltid bruke fantasien og ”lage egen reim”. Kanskje trenger du ikke bruke den, men føler at det er en trygghet å ha den der – i tilfelle… Man kan prøve å holde i reimen, ved nedsittende, for å dra seg selv lenger ned i salen for å unngå humpingen av hestens bevegelser. Blir det likevel feil, så kan man jo alltids bare gå over til lettridning.
Hva er så fordelene med å ri nedsittende trav?
Det kan hjelpe deg å utvikle sitsen din, kjenne hestens bevegelser og komme i rytme med hesten din. Og konkurrerer man innen dressur, så er det ingen vei utenom etter hvert som man jobber seg opp.
Harry Payne anbefaler å gjøre dette sammen med en kyndig person, helst en rideinstruktør som både kan longere en hest korrekt, og som kan fortelle hva du gjør riktig og ikke. Han sier også at man kan bruke innspenningstøyler, og som nevnt; halsreim/balansereim. Det er med andre ord ingen øvelser for en hest og en rytter. Det er også viktig å bruke en hest som er rolig og som er vant til å bli longert.
Inspirasjon er ofte en god motivasjonsfaktor, og Payne anbefaler alle å ta en titt på den tyske dressurrytteren Ulla Salzgeber, som han mener har en fantastisk nedsittende trav.
|
|
|