Ponnier
Man kan si en generell ting om ponnier, og det er at de er veldig forskjellige!
En annen ting som gjelder for alle ponnier, er at de er 1.48 meter i mankehøyden eller lavere. Det vil si at en hvilken som helst ponni som blir mer enn 1.48 m, automatisk blir en hest. Da hjelper det ikke om den er av ponnirase, det finnes for eksempel mange new forest og connemara som er hester. Da går de også gjerne noe ned i pris, fordi de er litt utenfor rasestandarden.
Ponnimåling
Hvis man skal konkurrere i ponniklasser med en ponni, så må den først måles av en godkjent ponnimåler. Målet skrives inn i passet og registreres hos Norges Rytterforbund. Ponnien måles hvert år frem til og med det året den fyller 8 år, da blir den sluttmålt.
Når den måles, så er det det høyeste punktet på manken som gjelder. Hvis en ponni er i grenseland mellom to kategorier, eller den er på grensen til å være hest, så kan man gjøre litt ekstraarbeid for å få den til å lande i riktig kategori.
Man kan sørge for at den nylig er beskåret, den kan skos med sko som allerede er ganske nedslitte, og man kan klippe hårene på manken. Sko teller 1 cm, uansett hvor tynne/tykke de er. Man kan også gjøre litt ekstra for at ponnien skal slappe godt av under målingen. Den synker litt sammen om den er avslappet. Den vil sannsynligvis slappe godt av ca en time etter at den er blitt ridd ordentlig, og noen blir helt salige av å bli børstet eller massert.
Det er viktig å ikke jukse med målingene, fordi det i henhold til nye regler vil bli gjennomført målinger på stevner fremover. Dette gjelder i første rekke kategori 1 ponnier. En 1'er ponni vil ikke bli godkjent på stevne dersom den måler mer enn 1.51 m med sko (1,50 m uten sko).
En ting man kan sette spørsmålstegn ved er selvsagt hvor langt den enkelte kan gå i sin streben etter å eie ponni fremfor hest, og om dette er en riktig måte å klassifisere ponniene på. En barfotponni vil man selvsagt ikke beskjære for mye, eller spikre sko på unødig, slik at den fungerer dårligere etterpå. Det er synd om målingen skal gå utover hestens velvære. Forhåpentligvis gjør de nye målereglene slutt på de verste tilfellene av dyremishandling, der hestene for eksempel ble nektet mat og vann i lange tider før målingen fant sted.
Man kan si en generell ting om ponnier, og det er at de er veldig forskjellige!
En annen ting som gjelder for alle ponnier, er at de er 1.48 meter i mankehøyden eller lavere. Det vil si at en hvilken som helst ponni som blir mer enn 1.48 m, automatisk blir en hest. Da hjelper det ikke om den er av ponnirase, det finnes for eksempel mange new forest og connemara som er hester. Da går de også gjerne noe ned i pris, fordi de er litt utenfor rasestandarden.
Ponnimåling
Hvis man skal konkurrere i ponniklasser med en ponni, så må den først måles av en godkjent ponnimåler. Målet skrives inn i passet og registreres hos Norges Rytterforbund. Ponnien måles hvert år frem til og med det året den fyller 8 år, da blir den sluttmålt.
Når den måles, så er det det høyeste punktet på manken som gjelder. Hvis en ponni er i grenseland mellom to kategorier, eller den er på grensen til å være hest, så kan man gjøre litt ekstraarbeid for å få den til å lande i riktig kategori.
Man kan sørge for at den nylig er beskåret, den kan skos med sko som allerede er ganske nedslitte, og man kan klippe hårene på manken. Sko teller 1 cm, uansett hvor tynne/tykke de er. Man kan også gjøre litt ekstra for at ponnien skal slappe godt av under målingen. Den synker litt sammen om den er avslappet. Den vil sannsynligvis slappe godt av ca en time etter at den er blitt ridd ordentlig, og noen blir helt salige av å bli børstet eller massert.
Det er viktig å ikke jukse med målingene, fordi det i henhold til nye regler vil bli gjennomført målinger på stevner fremover. Dette gjelder i første rekke kategori 1 ponnier. En 1'er ponni vil ikke bli godkjent på stevne dersom den måler mer enn 1.51 m med sko (1,50 m uten sko).
En ting man kan sette spørsmålstegn ved er selvsagt hvor langt den enkelte kan gå i sin streben etter å eie ponni fremfor hest, og om dette er en riktig måte å klassifisere ponniene på. En barfotponni vil man selvsagt ikke beskjære for mye, eller spikre sko på unødig, slik at den fungerer dårligere etterpå. Det er synd om målingen skal gå utover hestens velvære. Forhåpentligvis gjør de nye målereglene slutt på de verste tilfellene av dyremishandling, der hestene for eksempel ble nektet mat og vann i lange tider før målingen fant sted.
 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ponniklasser
Det finnes egne ponniklasser innenfor sprang, dressur og feltritt. For å delta i en ponniklasse må ponnien være registrert i NRYF som ponni, og rytteren må ikke være over 16 år. Man kan starte ponniklasser til og med det året man fyller 16 år.
Det finnes fire forskjellige kategorier ponnier, etter hvor høye de er.
Kategori 1: fra 1.40 - tom 1.48
Kategori 2: fra 1.30 - tom 1.40
Kategori 3: fra 1.07 - tom 1.30
Kategori 4: opp tom 1.07
Ponniklassene deles inn i kategorier, slik at det er egne klasser for 1er, 2er og 3er-ponni. Høyden på hindre vil være lavere for en kat 2 enn en kat 1. Dersom det er få deltakere kan klassene slås sammen. Mer info om dette finnes på rytter.no.
Satsing
Hvis man skal satse på å komme noen vei innenfor ridesporten må man nesten ha enkelte ting på plass først. Både hesten, rytteren og treneren er viktige elementer. Man er også avhengig av å ha andre som støtter opp, det vil ofte være foreldre eller kanskje også rideklubben, for ikke å glemme veterinær og hovslager/hovtrimmer.
Skal man ha god hest, god trener samt ri stevner rundt omkring i landet, så er det klart at for vanlige ikke-milliardærer må man gjerne prioritere litt annerledes enn ellers, som for eksempel å velge en billigere ferie enn man ellers ville gjort, eller å ha et litt mindre fancy klesskap. For alt koster penger!
En bra ting med å ha hest som hobby, er at det økonomiske gjerne balanserer seg av seg selv, for med hest får du verken tid eller lyst til å dra på masse kostbare ferieturer, og du har heller ikke samme behovet for å dra på shopping støtt og stadig (hmm, kanskje med unntak av hestebutikk-shopping)!
Det finnes egne ponniklasser innenfor sprang, dressur og feltritt. For å delta i en ponniklasse må ponnien være registrert i NRYF som ponni, og rytteren må ikke være over 16 år. Man kan starte ponniklasser til og med det året man fyller 16 år.
Det finnes fire forskjellige kategorier ponnier, etter hvor høye de er.
Kategori 1: fra 1.40 - tom 1.48
Kategori 2: fra 1.30 - tom 1.40
Kategori 3: fra 1.07 - tom 1.30
Kategori 4: opp tom 1.07
Ponniklassene deles inn i kategorier, slik at det er egne klasser for 1er, 2er og 3er-ponni. Høyden på hindre vil være lavere for en kat 2 enn en kat 1. Dersom det er få deltakere kan klassene slås sammen. Mer info om dette finnes på rytter.no.
Satsing
Hvis man skal satse på å komme noen vei innenfor ridesporten må man nesten ha enkelte ting på plass først. Både hesten, rytteren og treneren er viktige elementer. Man er også avhengig av å ha andre som støtter opp, det vil ofte være foreldre eller kanskje også rideklubben, for ikke å glemme veterinær og hovslager/hovtrimmer.
Skal man ha god hest, god trener samt ri stevner rundt omkring i landet, så er det klart at for vanlige ikke-milliardærer må man gjerne prioritere litt annerledes enn ellers, som for eksempel å velge en billigere ferie enn man ellers ville gjort, eller å ha et litt mindre fancy klesskap. For alt koster penger!
En bra ting med å ha hest som hobby, er at det økonomiske gjerne balanserer seg av seg selv, for med hest får du verken tid eller lyst til å dra på masse kostbare ferieturer, og du har heller ikke samme behovet for å dra på shopping støtt og stadig (hmm, kanskje med unntak av hestebutikk-shopping)!
Følgende står å lese om ponnier og ponnimåling på rytter.no;
Tillegg 2 – Bestemmelser om konkurranseponnier og ponnimåling
1. Generelt
Ponniridning er etablert som egen kategori for å gi et særlig tilbud til barn og ungdom på «små hester». Hensikten er videre at deltagerne gjennom denne kategorien tidligere kan få konkurranseerfaring med sikte på senere overgang til «stor hest». Disse bestemmelser gir anvisninger om hva som skal gjelde spesielt for ponniklasser/-stevner utover KR I og grenreglementene.
2. Ponni er definert i KR I, § 123.
3. Ponnirytter er definert i KR I, § 122.3. Om startforbud for tung eller for stor ponnirytter, se § 122.9.
4. Utstyr og antrekk
Det er ingen spesialregler for ponni eller ponnirytter med unntak av bestemmelser for sporer, se KR I § 135, og bisling, se KR II § 225, KR IV § 426.2 og KR V § 526. OBS – På konkurranseområdet skal sikkerhetshjelm av godkjent type alltid bæres av den som rir. Se § 135.2 og nærmere bestemmelser i grenreglementene.
5. Kvalifikasjon
Bestemmelsene fremgår av KR I § 126, og av grenreglementene mer spesielt for klasser m.v.
6. Målereglement for konkurranseponnier
a) Konkurranseponni med rytter med norsk rytterlisens skal ha norsk målekort. FEI-målekort med sluttmåling, som er utstedt i Norge og var gyldig i hht. FEIs regelverk inntil 01.01.07, godtas på lik linje med norsk målekort for ponni kat. 1. Ponni som er født i 1997 eller tidligere og er sluttmålt etter det gjeldende reglement på det aktuelle tidspunkt, godkjennes som sluttmålt. Målekortet er fortsatt gyldig. Ponni med rytter fra Finland, Sverige eller Danmark kan starte på norske nasjonale stevner med det aktuelle lands målekort. For deltakelse i internasjonale stevner gjelder FEIs bestemmelser for ponnimåling.
b) Mankehøyden skal måles årlig på ponni som skal delta i ponnistevne/ponniklasse til og med det året ponnien fyller 8 år. Ponnien skal måles før første gang den starter på et stevne det aktuelle kalenderår. Ponni som har gjennomgått operasjon i manken som endrer mankens øvre kontur, kan ikke måles. Ponni som er operert før sluttmåling, blir dermed ikke lenger godkjent som ponni. Ponni som er operert etter sluttmåling, beholder sin ponnistatus, forutsatt at måledokumentene finnes i orden.
c) Målingen skal foretas av en veterinær med autorisasjon fra NRYF som ponnimåler. Autorisasjon av ponnimålerveterinærer følger de generelle bestemmelser i KR I Tillegg 5.1. NRYF setter hvert år opp en liste over godkjente ponnimålerveterinærer. Ingen kan måle en ponni som tilhører en selv eller nærmeste familie.
d) Ponni som skal måles, må ha ferdig utfylt hestepass (§ 134). Måleresultatet føres inn i hestepasset eller tilleggsdokument utstedt av NRYF (§ 134) og underskrives av måleveterinæren. Høyden oppgis som lik eller innenfor grensene for den aktuelle ponnikategori. Måledokumentet sendes så til NRYF for registrering, signatur og stempling. Måledokumentet er ikke gyldig før måleavgiften er betalt.
e) Måleavgiften fastsettes hvert år av NRYF og offentliggjøres i NRYFs informasjonsorganer. Ved samtidig utstedelse av hestelisens og registrering av ponnimåling måling betales bare for hestelisensen. Veterinærens honorar kommer i tillegg.
– 76 – (KR I – 1. juli 2006)
f) Gjennomføring av målingen:
1. Den som fremstiller ponnien for måling, skal sørge for at det er til rådighet et område på minst 1 x 3 m med plant og jevnt underlag. Underlaget skal være så hardt at hoven ikke gir avtrykk.
2. Ponnien skal ha anledning til å roe seg før målingen. Den som fremstiller ponnien for måling, skal så langt mulig sørge for at måleplassen er uten forstyrrelser eller annet som kan uroe ponnien.
3. Det er eierens ansvar og interesse å sørge for at ponnien er grei å håndtere, aksepterer målestaven og kan godkjennes for måling.
4. Ponnien kan måles helt uten sko eller med alle 4 sko på. Hvis ponnien er uskodd, skal høvene være korrekt beskåret med hovveggen i nivå med sålens bærerand. Hvis ponnien er skodd, trekkes 1 cm fra
målt mankehøyde.
5. Veterinæren skal kontrollere ponniens identitet mot hestepasset, at den er korrekt beskåret og eventuelt korrekt skodd, at den er frisk og ikke synlig påvirket av beroligende eller avslappende midler.
6. Ponnien skal stilles opp med vekten på alle 4 ben. Forbena skal være parallelle og loddrette. Bakbena skal være så loddrette som mulig med høyst 15 cm avstand i lengderetning mellom tåspissene på bakhøvene. Ponnien skal holde hodet i en naturlig løftet stilling.
7. Høyden måles på mankens høyeste punkt, som om nødvendig identifiseres med fingrene og merkes før målingen.
8. Det skal kun anvendes måleutstyr som er godkjent av NRYF.
9. Hvis ponnimåleren finner at ponnien ikke er rolig nok eller ikke lar seg stille korrekt opp til måling, eller at forholdene på eller rundt måleplassen ikke er akseptable, skal ponnien avvises. Hvis veterinæren ikke kan godkjenne ponniens identitet, helsestatus eller beskjæring/skoing eller hvis han finner tegn til påvirkning av avslappende eller beroligende midler, skal den likeledes avvises. Disse avgjørelsene kan ikke overklages.
g) Stevnemåling
Alle ponnier som skal starte i NM, NM-lag og Innendørs-NM for ponni kat. 1, uansett gren, skal måles på stevneplassen før første start i mesterskapet. NRYF kan også bestemme at det skal foretas stevnemåling ved andre stevner. Målingen gjennomføres etter FEIs gjeldene prosedyrer for stevnemåling, jfr. FEI Rules for Pony Riders and Children 8th Edition, effective 1st January 2006, Annex C-I. Ponni som har mankehøyde på mer enn 150 cm (151 cm med sko) ved denne målingen, nektes start i det aktuelle stevnet. Resultatet får ingen følger for start i andre stevner, med unntak for et eventuelt resultat av en kontrollmåling i hht pkt h) nedenfor.
h) Kontrollmåling
Norges Rytterforbund vil utover ovennevnte stevnemåling, kunne foreta kontrollmåling ved følgende tilfeller:
• dersom en ponni flere ganger overskrider grensen ved stevnemåling, og hvor dette er dokumentert på eget skjema i forbindelse med stevnemålingen.
• dersom NRYF har grunn til å tro at en ponni er for høy, og at den i tillegg aldri har vært pålagt stevnemåling.
Kontrollmålingen vil bli utført av godkjent ponnimålerveterinær ihht. KR I Tillegg 2 pkt. 6,c, d og f). Grensene angitt i KR I § 123.1 gjelder. Resultatet skal føres inn i målekortet, som skal sendes inn til NRYF for registrering
Studér forøvrig konkurransereglementene inngående for flere opplysninger!
Tillegg 2 – Bestemmelser om konkurranseponnier og ponnimåling
1. Generelt
Ponniridning er etablert som egen kategori for å gi et særlig tilbud til barn og ungdom på «små hester». Hensikten er videre at deltagerne gjennom denne kategorien tidligere kan få konkurranseerfaring med sikte på senere overgang til «stor hest». Disse bestemmelser gir anvisninger om hva som skal gjelde spesielt for ponniklasser/-stevner utover KR I og grenreglementene.
2. Ponni er definert i KR I, § 123.
3. Ponnirytter er definert i KR I, § 122.3. Om startforbud for tung eller for stor ponnirytter, se § 122.9.
4. Utstyr og antrekk
Det er ingen spesialregler for ponni eller ponnirytter med unntak av bestemmelser for sporer, se KR I § 135, og bisling, se KR II § 225, KR IV § 426.2 og KR V § 526. OBS – På konkurranseområdet skal sikkerhetshjelm av godkjent type alltid bæres av den som rir. Se § 135.2 og nærmere bestemmelser i grenreglementene.
5. Kvalifikasjon
Bestemmelsene fremgår av KR I § 126, og av grenreglementene mer spesielt for klasser m.v.
6. Målereglement for konkurranseponnier
a) Konkurranseponni med rytter med norsk rytterlisens skal ha norsk målekort. FEI-målekort med sluttmåling, som er utstedt i Norge og var gyldig i hht. FEIs regelverk inntil 01.01.07, godtas på lik linje med norsk målekort for ponni kat. 1. Ponni som er født i 1997 eller tidligere og er sluttmålt etter det gjeldende reglement på det aktuelle tidspunkt, godkjennes som sluttmålt. Målekortet er fortsatt gyldig. Ponni med rytter fra Finland, Sverige eller Danmark kan starte på norske nasjonale stevner med det aktuelle lands målekort. For deltakelse i internasjonale stevner gjelder FEIs bestemmelser for ponnimåling.
b) Mankehøyden skal måles årlig på ponni som skal delta i ponnistevne/ponniklasse til og med det året ponnien fyller 8 år. Ponnien skal måles før første gang den starter på et stevne det aktuelle kalenderår. Ponni som har gjennomgått operasjon i manken som endrer mankens øvre kontur, kan ikke måles. Ponni som er operert før sluttmåling, blir dermed ikke lenger godkjent som ponni. Ponni som er operert etter sluttmåling, beholder sin ponnistatus, forutsatt at måledokumentene finnes i orden.
c) Målingen skal foretas av en veterinær med autorisasjon fra NRYF som ponnimåler. Autorisasjon av ponnimålerveterinærer følger de generelle bestemmelser i KR I Tillegg 5.1. NRYF setter hvert år opp en liste over godkjente ponnimålerveterinærer. Ingen kan måle en ponni som tilhører en selv eller nærmeste familie.
d) Ponni som skal måles, må ha ferdig utfylt hestepass (§ 134). Måleresultatet føres inn i hestepasset eller tilleggsdokument utstedt av NRYF (§ 134) og underskrives av måleveterinæren. Høyden oppgis som lik eller innenfor grensene for den aktuelle ponnikategori. Måledokumentet sendes så til NRYF for registrering, signatur og stempling. Måledokumentet er ikke gyldig før måleavgiften er betalt.
e) Måleavgiften fastsettes hvert år av NRYF og offentliggjøres i NRYFs informasjonsorganer. Ved samtidig utstedelse av hestelisens og registrering av ponnimåling måling betales bare for hestelisensen. Veterinærens honorar kommer i tillegg.
– 76 – (KR I – 1. juli 2006)
f) Gjennomføring av målingen:
1. Den som fremstiller ponnien for måling, skal sørge for at det er til rådighet et område på minst 1 x 3 m med plant og jevnt underlag. Underlaget skal være så hardt at hoven ikke gir avtrykk.
2. Ponnien skal ha anledning til å roe seg før målingen. Den som fremstiller ponnien for måling, skal så langt mulig sørge for at måleplassen er uten forstyrrelser eller annet som kan uroe ponnien.
3. Det er eierens ansvar og interesse å sørge for at ponnien er grei å håndtere, aksepterer målestaven og kan godkjennes for måling.
4. Ponnien kan måles helt uten sko eller med alle 4 sko på. Hvis ponnien er uskodd, skal høvene være korrekt beskåret med hovveggen i nivå med sålens bærerand. Hvis ponnien er skodd, trekkes 1 cm fra
målt mankehøyde.
5. Veterinæren skal kontrollere ponniens identitet mot hestepasset, at den er korrekt beskåret og eventuelt korrekt skodd, at den er frisk og ikke synlig påvirket av beroligende eller avslappende midler.
6. Ponnien skal stilles opp med vekten på alle 4 ben. Forbena skal være parallelle og loddrette. Bakbena skal være så loddrette som mulig med høyst 15 cm avstand i lengderetning mellom tåspissene på bakhøvene. Ponnien skal holde hodet i en naturlig løftet stilling.
7. Høyden måles på mankens høyeste punkt, som om nødvendig identifiseres med fingrene og merkes før målingen.
8. Det skal kun anvendes måleutstyr som er godkjent av NRYF.
9. Hvis ponnimåleren finner at ponnien ikke er rolig nok eller ikke lar seg stille korrekt opp til måling, eller at forholdene på eller rundt måleplassen ikke er akseptable, skal ponnien avvises. Hvis veterinæren ikke kan godkjenne ponniens identitet, helsestatus eller beskjæring/skoing eller hvis han finner tegn til påvirkning av avslappende eller beroligende midler, skal den likeledes avvises. Disse avgjørelsene kan ikke overklages.
g) Stevnemåling
Alle ponnier som skal starte i NM, NM-lag og Innendørs-NM for ponni kat. 1, uansett gren, skal måles på stevneplassen før første start i mesterskapet. NRYF kan også bestemme at det skal foretas stevnemåling ved andre stevner. Målingen gjennomføres etter FEIs gjeldene prosedyrer for stevnemåling, jfr. FEI Rules for Pony Riders and Children 8th Edition, effective 1st January 2006, Annex C-I. Ponni som har mankehøyde på mer enn 150 cm (151 cm med sko) ved denne målingen, nektes start i det aktuelle stevnet. Resultatet får ingen følger for start i andre stevner, med unntak for et eventuelt resultat av en kontrollmåling i hht pkt h) nedenfor.
h) Kontrollmåling
Norges Rytterforbund vil utover ovennevnte stevnemåling, kunne foreta kontrollmåling ved følgende tilfeller:
• dersom en ponni flere ganger overskrider grensen ved stevnemåling, og hvor dette er dokumentert på eget skjema i forbindelse med stevnemålingen.
• dersom NRYF har grunn til å tro at en ponni er for høy, og at den i tillegg aldri har vært pålagt stevnemåling.
Kontrollmålingen vil bli utført av godkjent ponnimålerveterinær ihht. KR I Tillegg 2 pkt. 6,c, d og f). Grensene angitt i KR I § 123.1 gjelder. Resultatet skal føres inn i målekortet, som skal sendes inn til NRYF for registrering
Studér forøvrig konkurransereglementene inngående for flere opplysninger!
|
|
|
|
|