 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ryttertester i dressur
Norges Rytterforbund ønsker nå å innføre ryttertester i dressur.
Noen steder i landet (Bergen) har de allerede avviklet de første ryttertest-stevnene.
Tilbakemelding fra både ryttere og publikum var positive!
Andre land har forlengst tatt i bruk denne bedømningsmåten. Lillian Grepne, som bor i Tyskland, har sett verdien av ryttertester der nede. Hun har vært pågangskvinne for å innføre testene til Norge.
Publikumsvennlig
Testene er publikumsvennlige. En oppleser forteller, mens rytter er på banen, hvilke øvelser og rideveier som kommer.
Da går det endelig an for tante Olga å følge med, uten å pugge programmet først!
Hensikten
Hensikten er å fokusere på rytterens ferdigheter, og hvordan rytterens hjelpere har innvirkning på hesten.
Hestens kvaliteter har mindre betydning enn i vanlige dressurklasser.
Hovedforskjellene - tradisjonelt dressurstevne / ryttertest:
Ryttertest - dressur:
I bedømmelsen av ryttertester er det i første rekke
*rytterens sits
*bruk av hjelpere
*følelse og
*innvirkning på hesten
som teller.
Kvaliteten på hesten som dressurhest har ingen direkte påvirkning i bedømmelsen.
Dressurkonkuransen:
I bedømmelsen blir det vektlagt likt hvordan hesten/ponnien beveger seg og hvordan rytteren rir.
Bedømming
Det gis kommentar i tre felt på skjemaet; for
*sits
*hjelpere
*helhetsinntrykk.
I tillegg gis en
*sluttkarakter.
Dommere
En dressurdommer samt en trener med Ryttertest-autorisasjon (altså disse to sammen).
Disse blir enige om sluttkarakteren, mellom 4 (ikke godkjent) og 10. Karakter gis med desimaler.
Det vil gjerne også gis en muntlig kommentar til utøveren, slik at også publikum kan lære av dette.
Flere ekvipasjer
Noe som er spesielt med ryttertester, er at det kan være flere ekvipasjer inne på banen samtidig, og ri samme program. De rir opp midtlinja slik at de stilles opp ved siden av hverandre, og så rir de videre etter hverandre. Det blir dermed viktig å kunne ta hensyn til de andre på banen, men for noen kan det også være enklere å ha en annen hest å "henge seg på".
I Ryttertest LC (RLC) kan det være opptil fire ryttere inne samtidig, i RLB en eller to, og i RLA og RMB er det kun en rytter inne.
Nye øvelser
Det kommer inn nye øvelser i disse programmene;
La hesten søke ned og frem - strekke overlinjen sin
Kan utføres i alle gangarter, viser om hesten er ridd riktig mellom hjelperne. Viser om takt, løsgjorthet og forbindelse til rytterens hånd er vektlagt i utdannelsen av hesten.
Rytter forlenger tøylen gradvis, samt flytter hendene frem mot hestens munn, og lar hesten strekke overlinjen, den skal minst strekke seg til munnen dens er i høyde med bogleddet, og den skal være i balanse. Panne/neserygg skal være litt foran loddplan i denne øvelsen.
Fremad og tilbakeførende håndstilling
En øvelse som skal vise om hesten er i selvbæring, og om den er ridd riktig med vekt- og sjenkelhjelp.
Rytteren skal her føre frem begge hendene langs mankammen, ca to håndsbredder i retning hestens munn, i løpet av to til tre hestelengder, for så å føre hendene tilbake til normal posisjon. Hestens neserygg vil gå litt frem foran loddplan, men skal beholde tempo og selvbæring.
Utdanning
Mange vil se frem til disse stevnene, og det er derfor viktig at trenere utdanner seg, slik at de kan være med å dømme slike klasser. NRYF kan informere om når det er kurser.
Norges Rytterforbund ønsker nå å innføre ryttertester i dressur.
Noen steder i landet (Bergen) har de allerede avviklet de første ryttertest-stevnene.
Tilbakemelding fra både ryttere og publikum var positive!
Andre land har forlengst tatt i bruk denne bedømningsmåten. Lillian Grepne, som bor i Tyskland, har sett verdien av ryttertester der nede. Hun har vært pågangskvinne for å innføre testene til Norge.
Publikumsvennlig
Testene er publikumsvennlige. En oppleser forteller, mens rytter er på banen, hvilke øvelser og rideveier som kommer.
Da går det endelig an for tante Olga å følge med, uten å pugge programmet først!
Hensikten
Hensikten er å fokusere på rytterens ferdigheter, og hvordan rytterens hjelpere har innvirkning på hesten.
Hestens kvaliteter har mindre betydning enn i vanlige dressurklasser.
Hovedforskjellene - tradisjonelt dressurstevne / ryttertest:
Ryttertest - dressur:
I bedømmelsen av ryttertester er det i første rekke
*rytterens sits
*bruk av hjelpere
*følelse og
*innvirkning på hesten
som teller.
Kvaliteten på hesten som dressurhest har ingen direkte påvirkning i bedømmelsen.
Dressurkonkuransen:
I bedømmelsen blir det vektlagt likt hvordan hesten/ponnien beveger seg og hvordan rytteren rir.
Bedømming
Det gis kommentar i tre felt på skjemaet; for
*sits
*hjelpere
*helhetsinntrykk.
I tillegg gis en
*sluttkarakter.
Dommere
En dressurdommer samt en trener med Ryttertest-autorisasjon (altså disse to sammen).
Disse blir enige om sluttkarakteren, mellom 4 (ikke godkjent) og 10. Karakter gis med desimaler.
Det vil gjerne også gis en muntlig kommentar til utøveren, slik at også publikum kan lære av dette.
Flere ekvipasjer
Noe som er spesielt med ryttertester, er at det kan være flere ekvipasjer inne på banen samtidig, og ri samme program. De rir opp midtlinja slik at de stilles opp ved siden av hverandre, og så rir de videre etter hverandre. Det blir dermed viktig å kunne ta hensyn til de andre på banen, men for noen kan det også være enklere å ha en annen hest å "henge seg på".
I Ryttertest LC (RLC) kan det være opptil fire ryttere inne samtidig, i RLB en eller to, og i RLA og RMB er det kun en rytter inne.
Nye øvelser
Det kommer inn nye øvelser i disse programmene;
La hesten søke ned og frem - strekke overlinjen sin
Kan utføres i alle gangarter, viser om hesten er ridd riktig mellom hjelperne. Viser om takt, løsgjorthet og forbindelse til rytterens hånd er vektlagt i utdannelsen av hesten.
Rytter forlenger tøylen gradvis, samt flytter hendene frem mot hestens munn, og lar hesten strekke overlinjen, den skal minst strekke seg til munnen dens er i høyde med bogleddet, og den skal være i balanse. Panne/neserygg skal være litt foran loddplan i denne øvelsen.
Fremad og tilbakeførende håndstilling
En øvelse som skal vise om hesten er i selvbæring, og om den er ridd riktig med vekt- og sjenkelhjelp.
Rytteren skal her føre frem begge hendene langs mankammen, ca to håndsbredder i retning hestens munn, i løpet av to til tre hestelengder, for så å føre hendene tilbake til normal posisjon. Hestens neserygg vil gå litt frem foran loddplan, men skal beholde tempo og selvbæring.
Utdanning
Mange vil se frem til disse stevnene, og det er derfor viktig at trenere utdanner seg, slik at de kan være med å dømme slike klasser. NRYF kan informere om når det er kurser.
|
|
|